Brynjulf (t.v.) og Salomon er begge adoptert fra Sør-Korea og kommer fra gård, men trives ikke i fjøs. Fredrik Rønning Birkeland

Salomon II Spikkeland i 1MKA måtte gi seg over og flire litt. Fra scenen i Smultringen fortalte forfatteren Brynjulf Jung Tjønn om sine erfaringer som utenlandsadoptert, og likhetene mellom dem var slående.

Både Salomon på 17 og Brynjulf på 43 er vokst opp på gård, men ingen av dem trives i fjøset. Begge blir røde i øynene av å sove med katten i senga. Brynjulf tåler ikke melk, mens Salomon har vent seg til den. Dessuten snakker mange ukjente engelsk til dem.

Tvers igjennom føler de seg som norske, men de må tale at mange betrakter dem som annerledes. Da Brynjulf sjekket inn på hotellet i Kristiansand forleden, hvisket de to bak skranken først på norsk seg imellom. Så ønsket den ene ham velkommen - på engelsk.

Amy Nguyen (midten) og Frida Isabella Milan, begge 3MKA, stilte Brynjulf interessante spørsmål. Fredrik Rønning Birkeland

Det hotellfolka ikke visste, var at denne mannen kom til Norge tre år gammel og har vokst opp på en gård i bygda Feios i Sogn og Fjordane. Til Tangen ble han invitert av Kryssgruppa, et forum for elever med røtter i flere kulturer, i samarbeid med skolens norskseksjon.

Jung Tjønn har gitt ut en rekke bøker og har fått høythengende utmerkelser for sitt forfatterskap, blant annet Brageprisen. Men det var først for et par-tre år siden han begynte å skrive om sine erfaringer som adoptert.

Etter hvert våget han å vise de første tekstene til forlaget. Dette er dikt - skriv flere, fikk han beskjed om.

Så kom "Kvit, norsk mann" ut, en samling prosadikt til å gråte og le av. På inderlig vis beskriver Brynjulf annerledesheten han så gjerne skulle ha vært foruten:

"Kva vil du bli 
når du blir stor?

eg vil bli
ein kvit, norsk mann"

-Jeg trodde jeg ikke hadde fordommer, men det var feil. Den beste måten å bekjempe fordommer på, er å innrømme av de er der og å lese og høre om folk som er blitt offer for dem, sa Brynjulf Jung Tjønn. Fredrik Rønning Birkeland

Foreldrene hans håpet de hadde adoptert en gutt som skulle overta gården. Men Brynjulf hadde ikke bare intoleranse for melk og manglende interesse for fjøslige sysler. I tillegg hadde han ti tommeltotter. Heldigvis var de brukandes på et tastatur.

"men adoptivbarnet fekk det ikkje til
eg blei noko heilt anna
enn det eg blei henta til
eg kjem eigentleg frå
garden som mangla arving
eg blei den eg blei
på grunn av eit sakn".

- Jeg går med Mariusgenser og føler meg helt norsk. 

Salomon i 1MKA

Under oppveksten var Brynjulv den eneste i bygda som så annerledes ut. Og han manglet forbilder. Skulle man komme på tv, måtte man være kvit og norsk, trodde han.

- Siden er det kommet mange forbilder fra Sør-Korea på den verdensvide scenen, og vi har fått adoptivbarnet Fredrik Solvang som leder Norges mest populære debattprogram, sa Jung Tjønn til Tangen-elevene.

Om forbildene manglet, dukket et skremmebilde opp: I 1999 ble den indiskfødte 17-åringen Arve Beheim Karlsen jaget ut i Sogndalselvi, der han druknet. Udåden skjedde i Brynjulvs hjemfylke, og frykten forfulgte ham i mange år.

Verken Brynjulf eller Salomon kjenner til sine biologiske foreldre, men lever godt med sine ekte foreldre. Fredrik Rønning Birkeland

Tilbake til Salomon og Brynjulf. Ingen av dem vet hvem de biologiske foreldrene er, men det gjør ikke så mye, for "vi har jo de ekte foreldrene".

- Jeg går med Mariusgenser og føler meg helt norsk. Derfor er det litt sårt at folk spør hvor jeg egentlig kommer fra, eller snakker engelsk til meg, sier Salomon.

Brynjulf nikker gjenkjennende: - Snakk om annerledesheten din. Bruk den som en styrke. Heldigvis tror jeg det er lettere å være utenlandsadoptert nå enn i min oppvekst.