Begeistring og bekymring for KI: Fra venstre Camilla Hauren Leirvik, rektor på Elvebakken vgs i Oslo, Tangen-lektor Ragnar Glendrange, hans elever Vetle Breiteig Berg og Mathias Aas-Lyngby, og møteleder Marthe Wilhelmsen, stipendiat på UiA. Tangen vgs

- ChatGPT er dårlig til å regne, men flink til å programmere. Skal vi da slutte å undervise i programmering, slik vi lot manuell regning ligge da kalkulatoren kom?

Det var matematikk- og fysikklektor på Tangen, Ragnar Glendrange, som stilte spørsmålet i Eilerts salong i det gamle teatret i Kristoansand. Det er et samtaleforum i regi av UiA, og kveldens tema var kunstig intelligens (KI).

Vill hest

Som en vill hest kom skriveroboten ChatGPT galopperende inn i norske klasserom i november i fjor. På nettet hadde elevene plutselig en hjelper med kunstig intelligens, og den kunne skrive, programmere og regne for dem. Mer enn en godbit for juksemakere? Også et nyttig hjelpemiddel i undervisningen?

- En robot kan aldri erstatte læreren. Å knytte det samme båndet til en maskin som til et menneske, er umulig, sa Mathias Aas-Lyngby, en av lektor Glendranges dyktige disipler i vg3.

Begrensninger

En annen av dem er Vetle Breiteig Berg. Både han og Mathias har brukt skriveroboten i undervisningen, men ser tydelig begrensningene ved dette hjelpemiddelet. 

-Når du har en god lærer, gleder du deg til timene, uavhengig av faget, sa Vetle. Han la til at ChatGPT har vist seg å være en god hjelper i programmering, og det er jo en ferdighet man får god bruk for i arbeidslivet.

Dette ble kvelden for de mange gode spørsmålene og de famlende svarene. KI i utdanningen er fortsatt nytt, til dels også ellers i samfunnet. Glandrange var en av samtaledeltakerne som minnet om at KI kan løpe løpsk:

Google

-Geoffrey Hinton utviklet KI-algoritmer for Google, og han var en av fagfolkene som nylig oppfordret til en seks måneders tenkepause i utviklingen av denne teknikken. KI er en enorm kraft som kan misbrukes, sa han.

Før de tar denne teknikken i bruk, må barn lære å tenke, lese og skrive.

Filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn

Camilla Hauren Leirvik er rektor på Elvebakken vgs, Oslo-skolen elevene må ha det høyeste snittet for å komme inn på. 

-Forskning viser at skriveferdighetene blant barn og unge går mer tilbake i  Norge enn i andre land. Hvordan kan vi bruke KI for å bøte på dette? Og hvordan skal vi vurdere elevene?Her må vi finne en vei samen med elevene, vår største ressurs, og den vi bruker minst, sa hun.

Så var det forskernes tur. På UiA er Einar Duenger Bøhn professor i filosofi, særlig med tanke på teknologiens filosofi. Han helte bøtter med kaldt vann i blodet på KI-optimistene:

Gråblyant

-Det går an å leve uten smarttelefon. Mange trenger heller ikke KI. Og før de tar denne teknikken i bruk, må barn lære å tenke, lese og skrive, det siste gjerne med gråblyant, sa han. 

Ekspertpanelet: Fra venstre forsker Samia Touileb på UiB og UiA-professorene Einar Duenger Bøhn og Morten Goodwin.

Noe mer optimistisk var Morten Goodwin, professor i IT med spesialisering innen KI, dertil medlem av den statlige Personvernnemnda:

-KI kan brukes og misbrukes. Særlig på personvernområdet ser jeg farer. Det vi skriver på en chatrobot, kan lagres, sa han.