Med et glimt i øyet underviser Lise-Mette Peersen kombinasjonsklassen i norsk. Tangen vgs

Øverst i hovedbygget på Tangen, innerst i en krok, finner vi døra til klasserom 607. Der inne foregår det forunderlige ting.

Akkurat nå triver en kvinne en stol, løfter den og plasserer møbelet på hodet.

-Er dette å stole på noen?

Lærer Lise-Mette Peersen slenger ut spørsmålet. Ved pultene sitter elever med sterkt sug etter å lære norsk. I øyeblikket får de vite at inventar plassert over et menneskes toppetasje ikke har noe med tillit til andre å gjøre.

Flyktet

I klassen går 15 elever. De fleste av dem har flyktet fra land det dundrer og drønner fra i Dagsrevyen: Seks ukrainere, tre syrere, to eritreere, to colombianere, én tsjetsjener og én fra Thailand

-Nordmenn, hva er det? Lise-Mette har fjernet stolen som gikk til hodet på henne og slynger ut et nytt spørsmål.

-Norske folk, lyder svaret fra en elev.

-Bra. Men nordmenn betyr damer også. Hit er likestillingen ikke nådd, bemerker læreren.

Rustes til vgs

Said-Magomed Sakaev snakker godt norsk etter bare syv måneder her i landet. Tangen vgs

Dette er kombinasjonsklassen på Tangen, der elever som har vært kort tid i Norge, skal rustes til videregående, i løpet av et år eller to. På timeplanen står norsk, samfunnskunnskap, naturfag, matematikk, engelsk og kroppsøving.

Forbløffende godt norsk snakker Said-Magomed Sakaev fra Tsjetsjenia, etter bare syv måneder i Norge. Men så har da også 16-åringen planen klar:

-Jeg har lyst til å bli tolk.

Solid skulle grunnlaget være, siden Said-Magomed snakker tsjetsjensk, russisk, engelsk og atskillig norsk. Til Norge er han kommet sammen med familien.

Alene

Helt alene, bare 14 år gammel, forlot Yousef Aldiab hjemlandet Syria. Ti måneder senere, etter en reise gjennom mange land, nådde han Norge, hvor han har holdt til i tre år.

I Norge gjelder andre regler enn i Syria, poengterer Yousef. På veiene gikk det for eksempel nokså ellevilt for seg i hans hardt prøvede hjemland.

-13 år gammel kjørte jeg bil og motorsykkel. Under krigen var det ikke så nøye med førerkort, sier Yousef med et smil.

Bernabas Yohannes (t.v.) og Yousef Aldiab jobber med norskboka. Tangen vgs

Jeg vil takke nordmennene. Dere har vært så snille mot oss.

 Sofiia Shatokha fra Ukraina

Dyreparken

I klasserommet stiller lærer Lise-Mette spørsmålet: -Hvem har lyst på språkpraksis på en arbeidsplass?

Unge hender fyker i været.

I Dyreparken har Lise-Mette en tidligere kollega som rekrutterer folk, så der kan det bli muligheter. Å koseprate med giraffer, tigre og sjimpanser er jo utmerket norsktrening

Side om side ved en pult sitter syttenåringene Yosan Tekeste fra Eritrea og Sofiia Shatokha fra Ukraina. I snart tre år har Yosan bodd her sammen med mor, bror og søstre, mens Sofiia i syv måneder har hatt selskap her av en søster.

Foreldrene hennes ble igjen i Ukrainia, der faren er soldat.

Sykepleier ønsker Yosan å bli. Oversetter er yrket Sofiaa tenker på, og det uttrykker hun på godt norsk. Nå har hun noe viktig på hjertet:

- Jeg vil takke nordmennene. Dere har vært så snille mot oss. Vi får alt vi trenger, sier hun.

Det er berikende å undervise slike motiverte, høflige og hyggelige elever. Jeg lærer også noe nytt hele tiden.

Lise-Mette Peersen, lærer

Venner

Yosan Tekeste (t.v.) og Sofiia Shatokha har lyst til å bli henholdsvis sykepleier og oversetter. Tangen vgs

Hvordan er det å få norske venner? Elevene i klassen røper at det ikke alltid faller så lett. Å være med i en aktivitet gjør det enklere, forstår vi på Bernabas Yohannes, en 17-åring fra Eritrea. Han har vært her i to år sammen med mor og søster og fikk kompiser gjennom fotballen.

I hele sitt yrkesliv har Lise-Mette Peersen arbeidet med flyktninger, på asylmottak, på skole og i kommunens introduksjonsprogram.

-Det er berikende å undervise slike motiverte, høflige og hyggelige elever. Jeg lærer også noe nytt hele tiden, forteller Lise-Mette.

Imidlertid er kombinasjonsklassen en uensartet gruppe, så lærerne må vri hjernen hver dag for å nå alle med tilpasset opplæring, legger hun til.

Språk

For eksempel kan noen ikke engelsk, mens andre behersker språket. Dessuten spriker norskkunnskapene, alt etter botiden i Norge.

- I tillegg har elevene eksil-vanskeligheter som tap, savn og fremtidstvil i en periode hvor de skal finne sin vei i livet, sier læreren.

Snart viser hun igjen forunderlig oppførsel. Midt i timen forsvinner Lise-Mette bak den store bildeskjermen, noe sikkert en del kolleger kunne være fristet til.

-Hva gjør jeg nå? lyder det bak ledningene og elektronikken.

-Jeg skjuler meg, svarer hun selv.