Nå er det rett før lektor Harald Hoven Gautestad via pc'en starter laserkutteren. Yones Feili følger med.
Tangen vgs
-Nå jobber vi prosjektbasert. Da skal ideene først kastes fram. Så kommer detaljene etter hvert.
En skjeggete mann slynger ordene til en gruppe ungdommer rundt et bord. Det er lektor Harald Hoven Gautestad som underviser i faget teknologi og forskningslære.
Grupperom
Snart forsvinner elevene for å stikke sine hoder sammen i grupperom. Bare Yones Feili er igjen. Nå skal lektor Harald innvie ham i laserkutterens hemmeligheter.
Først må det tastes på pc-en. Fra den får laserkutteren oppdraget: skjær til et firkantet stykke papp. Så begynner den lille, lysende laserstrålen å bevege seg. Det lukter svidd papp.
Nå er firkanten ferdig. Så data-befaler Harald kutteren å gravere på pappen. Lasernålen fyker fram og tilbake som en servitør i julebordsrushet, og snart kommer et navn til syne: Yones.
-Jeg er egentlig mest interessert i samfunnsfag, men jeg setter også pris på teknologi og forskningslære. Her får vi være kreative, sier Yones Feili i 2STA.
Valgfag
Teknologi og forskningslære, et programfag (valgfag) med fem timer ukentlig, er nytt på Tangen, det samme er teknorommet makerspace. Noen lærebok i faget finnes ikke, forteller Harald Gautestad. Derfor har det vært en stri jobb for ham å forberede timene, blant annet ved å sette seg inn i det tekniske utstyret.
Nettopp har læreren gitt elevene i oppgave å lage en vindmølle. Ikke av den himmelstrebende typen som skal stå på en knaus i ei bygd og hisse opp naboene til høyt blodtrykk, men en uskyldig bordmodell med pappdeksel som dummy; senere skal mølla bo i et lite hus av sponplate.
Magnet
I dekselet plasseres kobbertråd og en magnet som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Vindmøllebladene skal 3D-printeren lage i plast. Og til slutt kårer klassen den meste effektive vindmøllen. Sannelig, dette er konkurranseutsatt industri.
Nei, makerspace er ikke noe gutterom. Therese Robstad-Joannessen (t.v.) og Borbala Anne Erdelyi, begge 2STB, er to av fire jenter i gruppa på 13 elever i faget teknologi og forskningslære. Her må elevene finne ut mye selv.
Tangen vgs
Foruten laserkuttere og ymse andre maskiner og apparater, rommer makerspace hele fem 3D-printere. Ut av en slik innretning kan det komme mye rart, vet vi. Også mattelærere?
- Vi er ikke helt der ennå, beroliger Harald. Imidlertid greier en slik maskin å trøkke ut deler til en robot, og roboten kan utstyres med en hjerne som inneholder kunstig intelligens.
Kontakt
- Kunstig intelligens kan ta over mye, men jeg har tro på den medmenneskelige kontakten mellom lærer og elev, så jeg føler foreløpig ikke at min jobb er truet, smiler lektoren i skjegget.
- Hva skal makerspace brukes til?
- I første omgang huser det gruppen i teknologi og forskningslære, men håpet er at rommet etter hvert åpnes for mange andre elever som kan komme hit for å tilfredsstille nysgjerrigheten ved å leke, lære og utforske, sier Harald Gautestad.
Laserkutter
Laserkutter (også kalt laserskjærer) er en maskin som graverer og kutter i akryl, tre, trefiner, papp, og en rekke andre materialer. Laserkuttere kan gravere, men ikke kutte, i stein, glass og metall.
Den fungerer i prinsippet på samme måten som en vinylskjærer ved at den beveger seg i to akser, men i stedet for å skjære med et knivblad, brukes en kraftig laser til å brenne seg ned i materialet. Det fører til at det dannes en rekke gasser som må fjernes med avsug/avtrekk.
kilde: skaperskolen.no
3D-printer
3D-printing, eller additiv produksjon, er en fellesbetegnelse for teknikker som bygger objekter i fast materiale med utgangspunkt i en tredimensjonal digital modell. Arbeidet utføres av en 3D-printer.
I sin enkleste form skjer 3D-printing ved at materiale ekstruderes i varm tilstand gjennom en dyse og fester seg på overflaten lag for lag. I mer avanserte printere brukes pulver eller tråd som smeltes før det treffer overflaten. Et annet prinsipp er at materiale legges på fra et pulverbad eller bad av flytende stoff.
En lang rekke materialtyper har vist seg anvendelige for additiv produksjon: ulike polymerer og plaststoffer, metaller, legeringer, keramer og kompositter, næringsstoffer og biologisk materiale.
kilde: snl.no