
Det er en kjent utfordring for mange bedrifter: Hvordan skal vi sikre oss den teknologiske kompetansen vi trenger for fremtiden? Under Arendalsuka ble svaret presentert med stor overbevisning: Start med lærlingene. Men da må både bedrifter, skoler og det offentlige tenke nytt.
I en engasjert debatt ledet av Jo Erlend Thunberg fra Tangen vgs, delte ledere fra Telenor Maritime, Gard, Bouvet og startup-selskapet Varde sine erfaringer. Sammen med en lærer og en lærling tegnet de et bilde av et enormt, uforløst potensial.
Lærefagene innenfor IT- og medieproduksjon:
- IT-utvikler
- IT-drift
- Innholdsproduksjon
- Mediedesign
- Medieteknikk
Ikke en byrde, men en berikelse
Myten om at lærlinger er en tidkrevende administrativ byrde ble effektivt avlivet. Mariann Andreassen i Telenor Maritime var tydelig i sin tale.
– Å si at lærlinger forsinker annet arbeid, er minimalt. Veldig minimalt. Det er en unnskyldning dere ikke kan bruke for å ikke ta inn lærlinger, fastslo hun.
Hennes løsning er enkel, men effektiv: Lærlingene behandles som fullverdige ansatte fra første dag. De går gjennom samme onboarding, fører timer og deltar i reelle, verdiskapende oppgaver. For å avlaste de faglige veilederne, tar Andreassen seg av de administrative oppgavene selv.
Debatten ble arrangert av Digin, og fant sted ombord på båten Solrik.
South Coast Creative
Brigt Valland, som leder et IT-driftsteam i forsikringsgiganten Gard, delte erfaringen. Hos dem blir lærlingene en naturlig del av et internasjonalt team med ansvar for 15 lokasjoner fra Tokyo til New York.
– Lærlingene bidrar med sine unge hjerner. De er ikke gått fast i mønsteret som kan ligge i en bedrift. Allerede etter halvannen uke kan de bidra med løsninger som erfarne kolleger har oversett, fortalte Valland.
«Hvis vi ikke tar dem inn, så går du glipp av talentet. Da må du vente på at de skal ta en bachelor eller master – hvis de i det hele tatt gjør det.»
– Brigt Valland, Gard
Fra lærlingens perspektiv: Verdsatt og inkludert
Panelets viktigste stemme tilhørte kanskje Fanny, en andreårslærling hos Gard. Hennes opplevelse bekreftet at bedriftenes strategi fungerer.
– Det som har betydd veldig mye for meg, er at jeg er en del av teamet og ikke bare en lærling som sitter og ser på. Jeg får muligheten til å gjøre de samme oppgavene som de andre, og det har vært veldig fint, sa hun.
Tryggheten ved å få reelt ansvar, kombinert med friheten til å lære og noen ganger feile, er avgjørende for å forme fremtidens fagarbeidere.
Et rop fra de nye og de store
Mens etablerte selskaper viser vei, møter andre deler av næringslivet på barrierer. Rasmus Pripp fra helsetek-startupen Varde fortalte at de ser på en lærling som en langsiktig investering i teamet, men at veien dit kan være kronglete for små bedrifter med knappe ressurser.
– For gründere må du gjerne ta dem litt i hånda og lede dem inn. En enkel, rask og forutsigbar prosess er avgjørende. Vi trenger bedre og mer tilpassede støtteordninger for å få flere startups med på laget, sa Pripp.
I den andre enden av skalaen pekte Hans Peter Olsen fra konsulenthuset Bouvet på en systemisk utfordring: Offentlige anbud.
– Store statlige etater har avtaler som i praksis utelukker alle med mindre enn tre års erfaring. De sier rett ut at de ikke ser det som sitt ansvar å utdanne unge mennesker. Myndighetene må endre kontraktsformene slik at også vi kan slippe til nyutdannede og lærlinger, var hans klare oppfordring.
Broen mellom skole og arbeidsliv må styrkes

Kjell Tore Øvertun, lærer ved Sam Eyde vgs, tok imot utfordringen fra næringslivet. Han understreket at skolene jobber kontinuerlig for å gjøre undervisningen relevant, men at samspillet må bli tettere.
– Det utdannes ikke folk på IT-drift fra universitetet. Dere må lage dem selv, og vi gir dere muligheten til å være med og forme dem, sa Øvertun, og inviterte samtidig næringslivet til å bli flinkere til å delta på møteplassene som arrangeres.
Debatten avdekket et felles ønske: For at Agder skal bli en ledende digital kompetanseregion, kreves en sterkere delingskultur. Skoler må være mer proaktive, bedrifter må åpne dørene, og politikerne må anerkjenne IT-fagene som en kritisk del av fremtidens arbeidsliv – på lik linje med tradisjonelle håndverksfag.
Tiden er over for å sitte på hver sin tue. Jobben med å bygge fremtidens teknologer starter nå, og den starter med et felles løft.