Kl. 06.11: Kyrkjedørsnuten, ved nordvestenden av Hallingskarvet. Turen fra Finse til Geilo må gås om våren, for om vinteren er rasfaren overhengende. Frode Lindblom - Noen tenker sikkert jeg er rar som går på ski om sommeren, sier Frode Lindblom, lærer på Tangen.

Tja. 

Vi ser ham for oss der han sist pinseaften tumler av toget på Finse stasjon, klokken 03.30 om morgenen, eller snarere natten. I denne blå timen før sola skal stå opp og forgylle Hallingskarvet, spenner han på seg fjellski og ryggsekk og tar for seg av det hvite pulveret han er hekta på.

Snøen.

Rikelig

Fortsatt finnes det rikelig av den her i 1222 meters høyde over havet. Idet han tar sine første skøytetak, fylles Frode av den sterkt vanedannende opplevelsen; følelsen av at snøen bærer deg på plastplankene, følelsen av å svinge uanstrengt fra side til side, følelsen av å gli raskt av sted der du ellers måtte ha humpet rundt på beina.

Kl.04.01: Finse stasjon i Ulvik kommune i Vestland fylke, i vannskillet mellom øst og vest. Høyden over havet er 1222 meter. I bakgrunnen skimtes Hardangerjøkulen. Frode Lindblom Helt siden guttedagene i Mjøndalen har han hatt langrenn i blodet, i muskelfibrene, i senene og på hjernen. I dag, før fanden fikk felleskiene på, legger han ut i selskap med sin kompis, ski- og fjellelskeren Raymond Thorsen fra Sætre i Asker, en studiekamerat fra lærerskolen  på Notodden. 

Virus i veien

Målet for skituren? Geilo, 450 kilometer og 2011 høydemeter unna. Én gang før, på 90-tallet, har Frode gått denne turen over Hallingskarvet. Senere ville Raymond og han nyte den, først i 2020, så i 2021, men begge ganger kom et virus i veien.

I ukevis denne våren lå de på værmeldingen. Meldes det tåke, uværsskyer, storm eller snøvær på Norges tak, må man holde seg hjemme, med mindre man er glad i bli fløyet med helikopter. Først i én helg, så i én til, slamret værvinduet igjen for vår duo. Men nå!

Kl. 04.47: Hardangerjøkulen, litt over halvveis til Hallingskarvet. Solide fjellski anbefales på en slik tur. Brekker en skia her oppe, blir dagen veldig lang. Frode Lindblom Svisj-svusj, synger skiene i snøen, på fast føre overstrødd med funklende diamanter. Nå vil Vårherre vise hva han er god for, om vi tør sitere Kjell Aukrust. Høyreblå himmel. Fra nordvest en flau rest av Senterpartiets valgvind i det indre Østlandet.

- Ypperlige forhold, hadde Alf Waaler spådd i telefonen. Mannen er 86 år og flyttet fra hjembyen Bergen til fjellbygda Geilo en gang på 1960-tallet, siden han syntes skiløping var viktigere enn buekorps for den mentale helsen. 

Fjellfant

- Et drag fra nordvest feier bort tåke og gir dere behagelig medvind, erklærte Waaler. En mann verd å lytte til, siden han har mesket seg med denne turen nærmere 80 ganger.

Det går opp og ned her i verden, og særlig på Hallingskarvet. Når man tror man snart er framme, dukker det opp en ny topp, erkjenner Frode. 

Kl. 08.34: Folarskardnuten, 1933 meter over havet. Raymond Thorsen  

Denne turen må påbegynnes i otta, ellers blir det mye bløtt føre utover dagen og sen ankomst. Nå er underlaget gått fra knallhard skare til snø nesten like fuktig som miljøet i Markens natt til lørdag. I ettermiddagssola er det bare rødt klister som duger.

Og turen begynner å ta på. Frode er ikke kjørt fysisk, for i kroppen har han 5-6 ukentlige treningsøkter over atskillige år. Men i huet (Mjøndalen-uttrykk for den runde kroppsdelen som er montert mellom skuldrene) begynner han å bli sliten. Fjellskiløpere går ikke i svart, de går i hvitt.

Se og hør Frodes skiglede i denne videoen. (Foto: Raymond Thorsen)

I mål

Nok vidde. Klokken 15.06 svipper karene føttene i joggeskoene på barmark i Havsdalen, et par hallingkast fra Geilo.

- Denne turen har vi gått for siste gang, sier Frode og Raymond til hverandre, rett etter 11 timer og 20 minutters beinflørting med sommersnøen.

Men 12 timer senere:

- Dette må vi gjøre én gang til.

Kl. 15.06: I mål i Havsdalen ved Geilo. Turgleden er størst når man har noen å dele den med. Frode Lindblom