Nobelprisvinneren sitter i fengsel. Shabnam slapp unna

-Dette var verre enn jeg visste, sier Mahoor i 3MKA. Hun har nettopp hørt moren fortelle om terrorstyret som fikk henne til å flykte fra Iran.

Dame og ung jente - Klikk for stort bildeMahoor (t.v.) er glad moren bestemte seg for å flykte fra Iran. Her kan jeg leve i frihet, sier hun. Tangen vgs

- Åpne døra, ellers knuser vi den, lød en brysk mannsstemme.

Klokken viste 06.30 om morgenen, i 2010, på selveste julaften. Men ingen døgnvill nisse med uvøren humor var på ferde, for julefeiring i et strengt muslimsk land er nesten like sjelden som skiløping i Sahara.

Dette var alvor. Blodig alvor.

- La meg få kle på meg først, svarte en kvinnestemme bak døren.

-Nei, hørtes svaret utenfra.

Dermed kastet kvinnen på seg et plagg og åpnet.

Karer

I gangen i boligblokken sto fire karer i sivil, men kvinnen i døråpningen, Shabnam Malekmohammadi, skjønte straks hvem de var: tjenestemenn fra Irans beryktede atferdspoliti. Denne styrken overvåker og terroriserer folk som tror og tenker i utakt med de muslimske makthaverne.

Politimennene ransaket leiligheten, rasket med seg mobiltelefoner, fotoalbum og familievideoer før de befalte Shabnam:

-Du blir med oss!

Ektepar med liten datter i Iran - Klikk for stort bildeFamilieidyll i Iran. Snart skulle den bli brutt. Far Mohsen, mor Shabnam og datteren Mahoor. Privat

Nå må vi gjøre et kraftig byks til fortiden. Vi ser Shabnam på 14 år, en god sjiamuslim som bærer hijab, ber sine tre daglige bønner lenge og vel og nøye overholder fasten.

Men så begynner jenta å tvile på om Allah og hans profet gir svarene hun trenger. Hos en onkel som til overmål er mulla, muslimsk prest, får hun låne en bibel. Det er en gammel og tungt leselig persisk utgave. Til å begynne med blir den knapt rørt.

Mindre blir ikke tvilen på islam da ungjenta en del år senere besøkte sin fetter. At han hadde kommunistiske foreldre og var ateist, kjente slekta til.

Ble redd

Etter at kusinen Shabnam hadde bedt en muslimsk bønn, spør fetteren:

- Hva føler du nå?

-Hva grunnen er, aner jeg ikke, men jeg kjenner ingen fred inni meg. Jeg lurer nesten på hvorfor jeg ikke er kristen.

Da hun hadde sagt det, ble Shabnam redd. Å uttrykke slike tilbøyeligheter var ikke akkurat god tone i ayatollaenes Iran. Men så tok samtalen en brå vending:

-Jeg kan fortelle deg hvem Jesus er, sa fetteren. Uten at noen visste det, var han to år tidligere blitt kristen.

Da mannen forklarte hva han trodde på, fikk Shabnam svarene islam ikke kunne gi henne.

 Hvis dere vil drepe meg for min tros skyld, er jeg klar.

Shabnam Malekmohammadi

Lys ble tent

- Med én gang begynte jeg å tro på Jesus. Da jeg ga hjertet mitt til ham, var det som om et lys ble tent i mørket og jeg fikk den freden jeg lengtet etter, forteller Shabnam i dag. 19 år gammel var hun da dette skjedde.

Nå begynte hun å lese i den gamle, persiske bibelen, og hun greide ikke å holde tett om sin bestemmelse. Faren hennes ble ikke sint, bare bekymret. Ikke fortell folk om din nye tro, formante han.

Men forgjeves.

Til familien, venner og mennesker hun traff tilfeldig, fortalte ungjenta om Jesus. Jeg ble en misjonær, bemerker hun i dag.

Dame med baby foran juletre - Klikk for stort bildeJuletre i Iran er en skummel sjeldenhet. Shabnam med datteren Mahoor. Privat

Det var derfor atferdspolitiet kom på døra julaften 2010, i havnebyen Bandar Abbas med 450 0000 mennesker. Arrestanten fikk bind for øynene. Etter en biltur ble hun ført inn i ei bekmørk celle. Av frykt for voldtekt turde hun ikke sove.

Nå fulgte tre døgn da politiet lokket og truet. Telefonen hennes var blitt avlyttet, familiens leilighet overvåket og Shabnams bevegelser fulgt nøye. I Iran er det spioner over alt, på linje med den fordums kommuniststaten DDR.

Spionasje

Spionasje for Irans erkefiende Israel ble hun først beskyldt for. De som dømmes for denne forbrytelsen, henges. Siden ble hun forsøkt truet til å vende tilbake til islam.

-I Koranen står det at ingen skal vinnes for Allah og Profeten med tvang. Hvis dere vil drepe meg for min tros skyld, er jeg klar, erklærte varetektsfangen.

Så ble hun bedt om å signere et papir. Der sto det at hun aldri ville oppsøke noen kirke og heller ikke snakke til noen om Jesus.

-Tenker du ikke på den lille datteren din og på mannen din? Bare skriv under her, lokket en politimann. Forgjeves.

Fengselsstraff

Etter tre dagers varetekt slapp hun ut. Flere rettssaker fulgte. Over dem hang trusler om straff, streng straff. Dommeren nevnte to års fengsel eller henrettelse.

Selv om noen dom ikke var falt, mistet Shabnam retten til å studere på universitetet, og hun kunne ikke få jobbe for staten. I tillegg mistet den grafiske bedriften hun og mannen Mohsen Bokaei drev, alle kundene. Og politiet truet broren hennes. Hvis han fikk søsteren din til å signere papiret, ble hun reddet.

Farvel

Månedene gikk. Ingen dom. Da tok familien en dristig avgjørelse. Etter å ha solgt møblene, bestilte de billetter til Tyrkia. Noen dager senere lettet flyet. Om bord satt en kone og en mann som også var lettet.

At 2011 var valgår og demonstrantene raste i gatene, tror Shabnam er grunnen til at myndighetene lot dem slippe unna. Kanskje syntes politiet det var like greit å bli kvitt et problem.

To iranske kvinner ser på bilder - Klikk for stort bildeShabnam Malekmohammadi (t.v.) og hennes iranskfødte venninne Sarah Najafi ser på bilder fra Iran og kjenner hjemlengsel. Tangen vgs

Mine landsmenn overvåkes, forfølges, arresteres og drepes. 

Shabnam Malekmohammadi

Siden fikk mor, far og lille Mahoor asyl i Norge. Til Kristiansand kom familien i 2013. Her har Shabnam tatt bachelorgrad i psykologi, og hun jobber på en avlastningsinstitusjon for psykisk utviklingshemmede og på et omsorgssenter for gamle. I Misjonskirken Søgne er hun et aktivt medlem.

Hennes iranskfødte venninne Sarah Najafi sier at Shabnam nærmest er en Mor Teresa som hjelper folk både i bydelen og i Iran. Hjemlandet har fortsatt en stor plass i flyktningens hjerte.

-Jeg savner vennene, familien, maten og kulturen i Iran. Blir landet fritt, flytter jeg tilbake.

Nobelprisvinner

-Fjorårets nobelprisvinner Narges Mohammadi sitter fengslet fordi hun kjemper for menneskerettighetene. Øyner du en mulighet for at Iran blir mer liberalt, slik at hun settes fri?

-Så lenge vi har dette regimet, blir det ikke bedre. Mine landsmenn overvåkes, forfølges, arresteres og drepes. Når jeg hører om alt det fryktelige som skjer, får jeg mareritt, sier Shabnam.

Årvåkent har datteren Mahoor Bokaei i 3MKA på Tangen lyttet til morens beretning.

-Dette var verre enn det jeg hadde hørt før. Nye detaljer kom til. Jeg er glad for at mamma og pappa tok meg med til Norge. Her kan vi leve i frihet, sier Mahoor.

IRAN

Hovedstad: Teheran
Statsform: Republikk
Statsoverhode: Ayatolla Ali Khamenei
President: Ebrahim Raisi
Innbyggertall: 84,7 millioner
Statsreligion: Islam
Økonomi: Oljeindustrien er landets viktigste inntektskilde.
Historie: Iran er et eldgamelt land som hadde en høyt utviklet kultur da Norge var befolket av temmelig usiviliserte mennesker. 
Til 1979 var Iran et kongedømme. Da ble den nokså eneveldige sjah Muhammad Reza Pahlavi styrtet i Den iranske revolusjon. Ayatolla Khomeini overtok og gjorde landet til et diktatur styrt etter islamske lover.
I dag har Iran et brutalt regime som fegnsler og endog henretter innbyggere når de hevder grunnleggende menneskerettigheter, så som ytringsfrihet og religionsfrihet.
Fjorårets nobelprisvinner, frihetskjemperen Narges Mohammadi, sitter i fengsel.

Narges Mohammadi, iransk fredsprisvinner - Klikk for stort bildeFredsprisvinner og menneskerettighetsforkjemper Narges Mohammadi sitter fengslet. Wikimedia